I dag lanserte stiftelsen "Miljøfyrtårn" nye felles kriterier og et forbedret styringsverktøy. Så langt ser det ganske bra ut, og jeg liker at man kan legge til egne kriterier, selv om det kan gjøre det vanskeligere for dem å vurdere om man bør sertifiseres.
Å bli sertifisert som et "Miljøfyrtårn" var for Nimtech en måte å ta ansvar på, å delta i en felles innsats, men det var også en måte å lære mer på.
Forpliktelsen og verktøyene man får med Miljøfyrtårn-sertifiseringen kan enten være en byrde eller et puff i riktig retning.
Jeg fylte ut skjemaer om hva vi gjorde som bedrift, som resirkulering, skrivere og hvordan vi varmer opp lokalene våre, da tanken slo meg at vi ikke bare reduserte vårt eget energiforbruk. Vi hjalp kunder med å flytte til skyen. Dette er noe som er ganske vanskelig for oss som konsulenter å rapportere på, men hvis vi gjør det bra, synes jeg i det minste at vi og våre kunder bør være klar over dette. Jeg tviler på at de fleste innser at de kanskje kan rapportere skyoverføring som et klimatiltak. Men når er det slik?
Jeg visste godt at internettrafikk er en enorm CO2-utslipper, men jeg var nysgjerrig på å lære mer om hvor mye bedre det er å være "cloud native" enn å ha alt lokalt når det gjelder klimautslipp.
Det koker ned til noen få nøkkelpunkter, etter min mening:
Energieffektivitet og hva du gjør med varmen du genererer.
For å virkelig forbedre energieffektiviteten til datasenteret ditt, bør ikke maskinvaren være utdatert, og du bør bruke spillvarmen til oppvarming. Det anbefales også å ha en digital opprydningsdag. Så mye eldre data blir oppbevart uten grunn.
Microsoft er bare ett eksempel, og så bias de kanskje er, har de laget studier om hvilke av deres tjenester som krever mest energi. De har sammenlignet energieffektiviteten til skyen versus on-premises datasentre. De viser tall som viser at de er 98% mer karbon-effektive og opptil 93% mer energieffektive enn tradisjonelle bedriftsdatasentre. De kan optimalisere både maskinvare og kjølemekanismer og sette ambisiøse mål for å bli ikke bare karbonnøytrale, men karbonnegative: med mål om å fjerne karbonet de er ansvarlige for, helt tilbake til 1975. De er blant de største investorene i fornybar energi og karbonfangst. Inntil de kan bruke kun fornybar energi, slik de gjør i noen svenske datasentre, kjøper de CO2-kvoter.
Selv om ditt lokale datasenter er energieffektivt, betyr dette at ditt selskap også må investere i fornybar energi og ny forskning for å matche dette.
Flere og flere krav til klimaregnskap fra selskaper er å forvente. Slike verktøy eksisterer allerede som gratis ressurser å bruke, men selvfølgelig, for å gjøre det riktig, kreves det noen ferdigheter. Med slike verktøy kan et selskap rapportere om sine tall, som i det store og hele kan ha en større innvirkning enn om de resirkulerer matavfall eller ikke. Hvis du ønsker å lage slike detaljerte rapporter om ditt eget lokale datasenter, mistenker jeg at du vil finne det utfordrende.
Eksempel fra Azure Emissions Impact Dashboard
Å ha dine skyressurser og data innenfor nordiske grenser har blitt et emne av økende interesse i disse dager. En annen fordel med å gjøre det er at du øker sjansene for at fornybar energi blir brukt og ikke bare kompenseringskvoter. Man begrenser også trafikken på tvers av regioner. Men hvordan spiller datatrafikk inn? Hvor mye mer energi krever det?
Jeg ser frem til en fremtid med mer etterspørsel etter et CO2-optimalisert sky-miljø og til å påta meg flere oppdrag hvor jeg kan hjelpe kunder med å bygge sine rapporter og lære hvordan de kan bli mer bærekraftige i fremtiden.
Commentaires